Her er jeg ganske så liten - faktisk bare så vidt over fire uker gammel. Dette var mitt førte møte med mor og far (lørdag den 31. januar). Mor tok jo helt av fordi hun synes jeg var så søt. Hallo sier bare jeg... Uansett så gleder jeg meg veldig å flytte til Jæren, for mamma Inki sa at vi var veldig OK. Selv er jeg mest glad for at mamma er en Schnauzer og ikke et menneske, for hun falt virkelig for far... :-)
Helle Dussen ble født hos bestemor i Barkåker den 2. januar 2009 sammen med 9 søsken. Helle Dussen er en ekte fullblods Schnauzer. Dussens ekte kennel-navn er "Wow-Wow's Quista Quanta" - kult, hva!?
Her er et bilde av mamma, meg og søsknene mine..
Så kom dagen da jeg flyttet fra Barkåker til Kvednadalen. Dagen var den 28. februar, og det var mor, far og Henrik som kom og hentet meg:
 |
 |
Her er jeg i bilen på vei fra Barkåker til Klepp. Priusen var
bare så lekker å kjøre med at hele turen gikk som en drøm.
Se på dette saueskinnet! Det er helt ekte og bare så deilig å ligge
på. Men jeg måtte forsikre meg om at sauen var daud før jeg våget meg oppå.
Her blir det neppe kaldt, men har peisen i bakgrunnen just in case…
Dog er uansett mammas fang det tryggeste foreløpig. Det kan bli vel mye nytt på en gang, men jeg stortrives. Så kom den første natta i mitt nye hjem...:
Denne natta gikk fort, og jeg sov nesten som en stein til langt ut på quisten. I dag skal jeg hilse på både nye mennesker og hunder. Gleder meg til det, men gleder meg aller mest til å få av den hekkans tapen på ørene mine om to uker. Jeg ser jo ut som en klovn...
 |
|
Ha ha se nå! Tapen er borte, og jeg har endelig komt meg ut i naturen der jeg fritt kan vifte med ørene. Som dere ser så er jeg litt svak for høye steiner, og poserer gjerne for fotografen.
 |
 |
Det er en fantastisk natur her ved Frøylandsvatnet. Jeg kan sitte i timesvis (tror jeg) og nyte utsikten utover vannet mens jeg ser på det allsidige fugle, menneske- og dyrelivet. I tillegg har jeg faktisk også badet i vannet. Det var både litt skummelt og spennende, men mest vått.
 Som dere ser så tar jeg ansvar for napping av fars bart. Jeg skal jo nappes, klippes og stelles støtt både her og der, men i motsetning til far så liker jeg det... Innrømmer dog at fars bart er nesten like kul som min, men se den rufsete pelsen på fars hode... Huff a meg, at det går an... |
|
Som far så er selvfølgelig også jeg Bryne-fan, og leser programmet fra perm til perm.
|
Jeg ble bare Såååå glad da Bryne slo Viking i cupen at jeg måtte be om å få låne fars skjerf. Jeg ønsker meg aller mest en Bryne-drakt. Teit at det ikke finnes for hunder.. |
|
Jeg har nå blitt en hund etter øl. Min store favoritt er Guinness, akkurat som far..
|
...., men om det ikke er Guinness i hus så går det veldig fint med Tou også. |
 |
 |
 |
Etter at mor forlot meg to uker i sommer så fant far og jeg tonen på balkongen. Det ble mange koselige kvelder der med noe både i glasset og skåla :-) Man kan jo bli sentimental av mindre når en ligger i stolen sin og lar tankene fly mens man ser utover den flotte dalen vår. Det er alltid noe å se på enten det være seg mennesker, tog, fly, katter, hester, sauer, hunder, piggsvin, fugler eller edderkopper.
Hallo far, har du falt i grøfta..? "Stand by your dog" er nok mors nye sang nå :-D
Etter nesten 13 fantastiske år i den flotte dalen vår begynte helsa å skrante høsten 2021. Her har mor knipset et fint bilde av meg min siste sommer.
Minnene lever
Håkon Anda @ 03.03.2023
